fredag 17. juni 2011

Ny treningspartner

Det er litt flaut å si, men sammen med jentene i familien har jeg fått hestedilla! Siste året har jeg lært å ri, kjøre vogn og en masse andre hestegreier. I november fikk vi oss en travhest som hadde stått utrent i 9 måneder på grunn av en skulderskade. Hun heter Engas Vesla og er en stor løpsvillig kaldblodstraver, med et utrolig lett og fint steg.

I april tok vi den første løpeturen sammen, det vil si i stedenfor å sitte i vogna eller oppå, så løp jeg ved siden av. Det var en spesiell opplevelse, ganske skummelt å løpe ved siden av en svær hest med sterkt fluktinstinkt og en vanvittig reaksjonsevne. Men det var ikke noe å være redd for, for hun var lett å styre og travet perfekt ved siden av meg. I det siste har vi tatt stadig lengre løpeturer, og forrige helg løp vi drøye 24 kilometer og la turen gjennom elveparken i Drammen sentrum. Det var nok noen som stusset litt da.
Det var mange smil, og barna i parken bare: Ååå en hest!

Hesten og jeg har faktisk den samme steglengden. Kanskje det er hun som tilpasser seg?
Når hun traver ved siden av helt fritt uten saltøy, løper vi som oftest helt i takt. - Ganske stilig. Løpeturene med Vesla er rett og slett noen av de beste.

Her er Jolly Jumper og Stibolten hjemmom etter en tur i byen.
Foto: Mona Berge

2 kommentarer:

  1. Hehe Tøft !...Tror jammen jeg hadde stusset litt også. Om jeg hadde møtt dere på tur. Jeg holder meg fortsatt til hund :)

    SvarSlett
  2. Ja, løper jo mest med bikkja, men han begynner å dra på åra, greit å ha arvtageren klar. ;-)

    SvarSlett