søndag 22. mai 2011

Ringerike 12 timers og litt til

Nå er den stund siden jeg har skrevet innlegg. Det har skjedd så mye siden sist jeg skrev at jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Men det er vel greiest å ta det fra starten av. I begynnelsen av mars gikk ferden til India. Etter ti dager kom jeg hjem som tobarnsfar.

Jeg var på forhånd usikker på hvordan jeg fikk trent i den første perioden etter at vi hadde kommet hjem. Det var jo umulig å vite hvordan hverdagen ble. Etter to uker med sykdom og lite mengde kom jeg igang med brukbar trening og det edr lenge siden jeg har fått trent så mange økter hver uke. Men øktene var til gjengjeld ganske korte, og "langturer" ble maks 21 km. Fra siste halvdel av mars og til slutten av april fikk jeg trent brukbar mengde, men jeg var jo spent på hvordan det ville slå ut på 12 timers på Ringerike uten en eneste skikkelig langtur på over 2 måneder. Etter to halvmaraton med joggevogn visste jeg at formen var brukbar, men jeg var spent på hvor mye beina tålte.

Jeg hadde en plan for farta de første timenene. Det gikk fortere enn planlagt fra første meter. Men det kjentes bra ut, og jeg løp konsentrert og med bra fokus uten at det ble høye skuldre. Første maraton ble passert på 3.10, og jeg sa til meg selv at nå måtte jeg roe meg ned litt. Jeg kunne gå ned mye i fart og likevel klare ny norsk rekord med god margin. Men jeg klarte ikke å sette ned farta så mye. Det var en herlig morgen på Helgelandsmoen. Da vi startet kl 06.00 var det 5-6 grader. Frem til 10-11 tiden var det ypperlig løpstemperatur. Ved 11 tiden begynte mange 6 timers løpere å gjøre seg klar og jeg gledet meg veldig til at de skulle starte kl 12.00. Da de startet var vi 12 timersløpere halvveis og jeg hadde cirka 78,5 km. Nå hadde jeg mye å gå på. Nå var det viktig å roe litt ned, ha kontroll og ikke ta noen sjanser. Jeg kunne slippe meg ned mye i fart og allikevel klare rekorden greit. 10 mil ble passert på 7.48. Klokka var snart 14.00 og det hadde blitt veldig varmt. Litt for varmt for min smak og nå var jeg inne i en veldig tung periode. Jeg hadde noe å se frem til.
Ved firetiden skulle resten av familien komme og da var det bare to timer igjen. Jeg heiv i meg drikke på hver runde og måtte jobbe hardt. Det mye saktere nå, men allikevel langt foran skjema til Norgesrekorden. Men mye kan skje på et så langt løp. Kramper kan komme, og skader kan oppstå. Detvar først ved firetiden jeg så at nå måtte det gå virkelig galt de siste to timene hvis det ikke skulle bli rekord. Litt over fire var familien på plass med banner der det sto heia pappa. Dette inspirerte jo, men ga ikke høyere fart. Litt over kl 17 var jeg iferd med nærme meg rekorden og jeg planla hvordan dette skulle markeres. Jeg sa til Kona at hun fikk gjøre klar minstemann i vogna slik at jeg kunne ta en æresrunde og feire ny norsk rekord. Det var utrolig gøy å ta den æresrunden med minstemann veive med flagget og mange gratulasjoner fra medløpere. Etter at æresrunden var ferdig var det litt under 40 minutterr igjen, og speaker fortalte at jeg nå hadde satt meg et nytt mål. Nå var målet mitt å jakre på den nordiske rekorden. Det hørte jeg over høyttaleranlegget og ble i farta litt irritert, for jeg hadde ikke tenkt på den nordiske rekorden, og nå var planen å holde det litt i gang de siste minuttene. Men
så begynte jeg å tenke litt(ikke alltid lett på slutten av en lang konkurranse..)og regnet ut at det kan faktisk gå med 147 km.
Etter å ha fått i meg litt ekstra drikke og rester av en is som eldstesønnen ikke ville ha mer av så fikk jeg litt ekstra krefter. Men å forandre på steget og øke fart når det har vært så varmt i mange timer
øker faren for å få kramper betydelig for meg. Og krampa satt i leggen så fort jeg begynte å øke farta. Da var det bare å trampe hælen nedi asfalten for å strekt ut. Og etter noen minutter var alt bra igjen. Nå var det bare å bite tennene sammen og forsøke å nå en distanse og rekord jeg ikke hadde drømt om å klare med den treningen jeg hadde hatt de siste to månedene. Å klare 147985 meter var fantstisk deilig. Nordisk rekord og foreløpig årsbeste i verden er da noe å slå i bordet med. Denne dagen på Ringerike er nok en av de aller største i min løpskarriere. For i tillegg til to rekorder fikk jeg også utmerkelsen for årets ultraløper 2010 og også hedersprisen sammen med resten av VM-laget på 24 timers som ble nummer seks i VM og fire i EM i Brive ifjor.

Jeg må takke arrangementsstaben med Tommy Støa i spissen for et fantastisk arrangement på Ringerike. Jeg fant ingenting å sette fingeren på, men det var visst tomt for cola helt på slutten. Det fikk jeg ikke med meg:)

Nå har det gått tre uker og jeg suger fortsatt litt på karamellen, selv om en stemme sier at nå er det på tide å kun rette blikket fremover.

Beina ble ganske fort klare for løping igjen etter Ringerike. Det ble en hel hviledag og tre dager med spinning før første rolige og korte løpetur,og det fungerte bra. Men å bli helt restituert etter et slikt løp tar 3-4 uker og enda lenger hvis man ikke tar det nok med ro i starten. Jeg fikk en hoven tå etter løpet som var til tider ganske vond når jeg løp, men bra ellers. Jeg tenkte at dette ville gå over av seg selv. Men det ville ikke gi seg og etter et kupert gateløp i Sylling (kanada rundt 12 km) 10 dager etter ble tåa veldig vond og verket veldig. Da gikk turen til legevakta og det ble konstatert betennelse og jeg måtte gå på penicillin. Det virket og nå er bein og kropp ganske bra.

Denne uka bikka jeg 170 km, mye takket være langtur med Jon Harald igår der vi løp 50km rundt Glitre. Det er fortsatt litt uvisst hva som blir neste ultraløp. St.Olav ultra har vært planen, men det spørs litt hvordan arrangøren velger å legge dette opp og ikke minst om det melder seg på minst 10 stykker til fristen går ut 1. juni. Sist jeg sjekket var det fire påmeldte.. Alternativer er 6 timers i Trollhättan eller Lapland Ultra.

1 kommentar:

  1. Gratulerer igjen Gjermund ! Gøy å lese din historie om det "perfekte" løp på Ringerike :) Imponerende ! Godt kroppen kom seg tilbake til normalen. Lykke til på neste løp.

    Mvh. Ståle

    -Løpe langt med et smil om munnen-

    SvarSlett