søndag 23. januar 2011

Ønsker du å være sterkere mentalt? Å lese Feet in the Clouds er et fint sted å starte.


Feet in the Clouds, a Tale of Fell-running and Obsession, av Richard Askwith er en nydelig bok skrevet med mye kjærlighet og mye respekt om en britisk mikroidrett som Askwith er slett ikke sikkert kommer til å overleve.

Bøken åpner med en historie som alle som har drevet med ekstremsport må kjenne seg igjen i:
"Something has happened to me. For more hours than I can remember, a storm has been screaming around me. For more hours than I can remember, I have been running - or trying to run - in the mountians. Now I am lost, utterly. Every muscle in my body is shaking, both feet are blistered raw, every joint aches, and my last reserves of warmth and strength are gushing away like steam."...........
"So now I have stopped; or at least, I am hobbling so pathetically and aimlessly that it cannot reasonably be classified as movement. I have no idea what to do. I am a big, strong, fit young man, with a deep voice, broad shoulders and a hairy chest. At home, I am a father of a family, London is full of successful journalists who consider me their boss. And I want to cry."

Richard har en kompass som ikke funker, ikke nok mat og ikke nok klær. Han sammenligner seg selv med sårete soldater som med sine siste åndedrag kaller etter mammaen sin. Han er trøtt, og klar til å legge seg ned. Men vent litt... dette er kanskje LITT av en overdrivelse? Tenk på alle som har det verre.

"Think of Shakleton, lost without hope in the Antarctic night. Think of Joe Simpson, starving with broken limbs in a lost Andean valley............ Think of my father, and all those other fathers who fought with him in the second World War. Think of the men who have lived whole lives in these mountains, Think of Joss Naylor.
Joss Naylor! A flush of shame restores my alertness. What kind of pathetic, sybaritic yuppie am I, whingeing to myself and dreaming of hot baths, just because of a sore ankle, a broken compass and a few million drops of horizontal hail? This is England for God's sake; the nearest road can't be more than 5 or 6 miles away. The temperature can't be that many degrees below zero. I could crawl 5 miles on my hands and knees and still be back by Monday, Anyway, they'd send the mountain rescue team out before I had the time to die. And more to the point, I'm supposed to be a fell-runner."

Richard kommer over sin lavpunkt, bestemmer seg å stole på sin ødelagt kompass, og sakte begynner å løpe igjen. Han oppdager at han KAN løper med en fin fart, finer bilen sin til slutt og kommer seg hjem, og heldig for oss, fortsetter med både fell-løping og bokskriving.

Bøka er samtidig en historie av fell-løping som forteller en del om flere av sportens helter, en fortelling av et år i britiske fell-løping, og Richard's egen løpshistorie som en "midt i feltet" fell-løper. Jeg lærte litt om fell-løping, og nedoverløping, men mest av alt er bøka en lang rekke av fortellinger om tøffe menesker som klarer tøffe løp under vanskelige forhold. Jeg lover jeg skal aldrid ALDRID klage igjen under et løp så lenge jeg lever. ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar