lørdag 22. januar 2011

Du er for svak, og du er for stiv

Det finnes menesker som kan lære av bøker, av historie eller av andre, og så finnes det menesker som må lære alt selv.....................med hjelp av en slegge.

I høsten 2004 hadde jeg min første fysioterapeut time noensinne. Jeg hadde slett med en stiv rumpe/hamstring/skinke hele sommer, og etter en smertefull Oslomaraton, dro jeg til NIMI. Etter flere runder med nåler var alt løsnet opp, og det var da jeg hørte det for første gang:

Fysioterapeuten (FT) - "OK, nå jeg jeg fikset det jeg kan, med du skjønner at problemet ditt er at du er for svak, og du er for stiv."

meg: (litt sjokkert og litt såret peker jeg mot mine store quadraseps) "Jeg er mykere enn de fleste løpere jeg kjenner."

FT: (som smiler som en pappa til et små barn) "Jaja, du har muskler der, men du har ikke de muskelene du trenger for å holde deg skadefri, ellers ville du ikke vært her."

Og så fortsatte han å vise meg akkurat hvor svak jeg var. Men trodde jeg på ham? Neida, ikke sjanse.

Flere år senere, november 2009, dro jeg til en ortopediskkirurg. Jeg hadde hatt noen problemer med et kne tidligere i året og ville spørre hvis smertene var pga. et fall jeg hadde tidligere i året, et fall som ga meg en tydelig og hard kule.

"Nei da" svarte ortipediskkirurgen, "sånn kuler er ganske vanlige hvis du spiller håndball, de er ikke så farlige. Nei, problemet ditt er at du er for svak, du må være sterkere."

(Igjen med dette tull at jeg er for svak?) Jeg må ha så ut som jeg ikke stolte fult på ham, fordi det neste han sa var,

"Jeg sier ikke at du må være sterk for en kvinne av din alder," (au da!) "og jeg sier ikke at du må være sterk for å være en løper. Jeg mener at du må være STERK,.............. som en syklist" (hæ?)




(en syklist???)(neppe)

Men likevel begynte jeg å jobbe enda litt mer med styrketrening, nemlig knebøy på et bein, og utfall. Men jeg merket ikke noe særlig forskjell, og det var sikkert fordi jeg var egentlig sterk nok, ikke sant?

Og så kom det endelig en dag like før jul. Jeg sat og så på lårene mine. Mitt venstre lår hadde blitt nokså tynn siden jeg ble skadet i mai. Jeg hadde vært gjennom flere behandlinger for å bli kvitt skaden, og senere arrvevet, men låret var fortsatt tynn, 3 cm tynnere enn mitt høyre lår. Hva skulle jeg gjøre nå?

Og så skjedde det. Det svære lyspære kom ned fra himmelen, og lyste rett over hodet mitt. JØSS! Jeg ER for svak. Jeg er for stiv. Jeg må bli sterkere.

Jeg hoppet opp med tanken om å hoppe opp trappene på et bein, "Dette må jeg klare" tenkte jeg. Men jeg sto det på min tynn og svak venstre bein, og ingenting skjedde. Jeg kunne ikke hoppe på venstre beinet. Barna mine så meg, og de måtte vise meg alle sammen hvordan de kunne hoppe opp trappene først på høyre, og så på venstre beinet. Da måtte jeg gjøre det òg. Og jeg klarte det til slutt, med en del hjelp av hånden.


Så nå er det styrke trening som gjelder, minst 30 minutter, hver eneste dag. En dag er mest tøying, med litt styrketrening, og det neste dag er det mest styrketrening med litt tøying. Det kjennes FANTASTISK.

Her styrker jeg bakksida av lårene mine ved å holde stillingen så lav og så lenge som mulig. Det funker.

Det eneste nedsida til alle styrketreningen er at jeg klarer ikke å løpe like mange km hver uke som jeg vil. Beina mine er såpass kjørt at jeg trenger noen løpsfri kvelder hver uke. Men jeg satser å øke antall km/uke i løpet av noen uker.

Jeg ser fram til en skadefri 2011.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar