onsdag 29. desember 2010

Tid for oppsummering

Med kun to dager igjen av 2010 er tida inne for å se litt tilbake på løpsåret. Kan jo da starte med å si at det har vært et skadefritt år. Like før Oslo maraton i september kjente jeg litt til de samme symptomene jeg hadde før jeg fikk betennelse i bekkenet. Nå tok jeg tak i det tidlig nok og fikk behandling som gjorde at jeg fikk trent det jeg skulle, og var symptomfri når jeg sto på startstreken i VM 100km.

Jeg hadde fått trent bra i forkant av Espoo 24 timers i slutten av januar. Det ble en opptur og jeg nådde målet mitt som var å kvalifisere meg til VM. Jeg hadde 220km og hadde allerede vunnet da det det var ca 1 time og 10 minutter igjen. Da ble det først noen jubelbrøl på "indre bane" med det norske teamet før jeg skiftet sko og gikk med det norske flagget den siste timen. Det var ikke så lang tid til VM, og mlet var nådd. Etter noen uker var jeg igang igjen med brukbar mengde og jeg fikk trent bra frem mot Eggemoen 6 timers. Det gikk bare 3 uker før VM, derfor var det viktig å løpe kontrollert hele veien. Det gikk fint og en ny seier var i boks. VM i Frankrike var langt fra fullklaff. Magetrøbbel førte til at det ble dostopp nesten hver time, og etterhvert kom også hodepine og noen småheftige vannblemmer som jeg til slutt måtte stikke hull på. Det ble ei tøff natt. I Espoo hadde jeg en del timer der det gikk av seg selv. I VM hadde gikk ingen timer av seg selv.

St.Olav ultra var en opptur, hadde ikke ladet opp spesielt til dette og trente mye tett innpå løpet. Det var for mange dostopp underveis til å kalle det for to helt optimale dager, men krampene holdt seg ihvertfall borte og kroppen fungerte veldig bra hele veien selv om det var veldig varmt på dag to.

Jeg fikk nok en bra treningsperiode frem mot VM 100 km og tok med meg gode løp fra Kongsvinger og Oslo. Det lå lenge an til en tid ned mot syv timer, men det gikk litt for trått de siste 25 kilometerne. Det var en opptur, men på langt nær et optimalt løp.

Jeg trodde jeg hadde blitt treigere etter at jeg begynte å løpe 24 timers. Det har ikke skjedd foreløpig. Men litt småverking i hamstrings, knehaser og legger som kommer innimellom på 24 timers har jeg også kjent i perioder hvor jeg har løpt økter på over to mil. Dette er nytt i år, men er man med på 24 timersleiken - da må man vel tåle steiken også..

Jeg har ikke hatt noen helt optimale ultraløp i år, men det har heller ikke vært så veldig langt unna på noen av de. Alt i alt har dette vært en bra sesong, og det kjennes godt å kunne oppnå respektable resultat på kort og lang ultra.

De to andre i teamet har vært plaget av skader i 2010. Spesielt for Sharon har dette vært et tøft år. Hun ble skadet like før vi dro til VM 24 timers i Frankrike. Hun hadde et håp om å bli klar til løpet, men måtte kaste inn håndklet dagen før. Da hjelper hun likegodt til i det norske støtteapparatet i et døgn i strekk. Jeg er svært imponert over måten du har taklet "utfordringene" du har hatt i år Sharon. Jon Harald var med som servicemann i Espoo og var til utrolig god hjelp gjennom hele døgnet. Han var heldigvis skadefri i VM og gjorde et fantastisk resultat, men som Berge Sr sa når vi dro hjem fra Frankrike: "toppen er ikke nådd med detta".

Til slutt må jeg få takke min kjære kone eller "gamle røya" som jeg kaller henne (får lov til å si det) for at hun har forståelse for hvorfor jeg legger så mye tid i treninga og at hun holder med ut med at det av og til lukter litt hest på trimrommet og at løpeskoa med god duft blir glemt igjen på badet etter trening. Dette må du nemlig bare leve med....

onsdag 22. desember 2010

Gratulerer Gjermund og Jon Harald

som begge to ble nominert til årets ultraløper

søndag 19. desember 2010

Utfordringen er herved mottatt

Denne uken har vært ganske ok. Ikke kjempemye mengde, men helt ok. Og følelsen har vært grei.

På lørdag ble det maraton på mølla på 2.45. Inkludert dostopp på 3 minutter. Første 32 km i 16.1/16.2 km/t. De siste ti på 15.2 km/t. Gikk med to maxim gel og 16 dl drikke.

I dag søndag ble det 45 km på 2.56. maratonpassering på 2.42 høy. Inkludert to minutter dopause. 16 dl drikke og en maxim gel gikk med idag.

Disse øktene ble gjennomført mens jeg fikk med meg skiskytting, hopping og langrenn på tv. Fantastisk å ta langturer på mølla nå i helgene, sport hele tida. Og med vinduet på vidt gap, lufteluka oppe og to vifter som blåser kald luft rett på meg blir det fin løpetemperatur.

fredag 17. desember 2010

Sharon og Gjermund er herved utfordret

Jeg utfordrer dere til å skryte av godøkter dere har for tiden her på bloggen. Selv forsøker jeg å få litt fart på beina, så mine to skryteøkter denne uken er:

Mandag: 18km i 3:56/km og 2km i 3:20/km = 1t18min
Torsdag: 10km, annenhver km i 4:00 og 3:20/km = 36:57

Det er digg å løpe fort på mølla!

PS! Dere må gjerne sette meg skikkelig på plass ;-D

lørdag 4. desember 2010

Maratonforberedelser med Sharon

I morgen (søndag) holder Sharon foredrag om trening og forberedelser til maratonløp. Se http://www.oslomaraton.no/.

VM Gibraltar

Det har vært litt hektisk i det siste. Og det er allerede gått 4 uker siden VM. Da er det på tide å skrive litt om mine opplevelser fra løpet. Treningen i forkant hadde gått etter planen, og det var et oppløftende løp i Oslo maraton som lovet bra. Jeg har tidligere deltatt i fire ganger i VM 100 km. Jeg har aldri vært i nærheten av å lykkes i VM. 7.49 var persen og nå skulle den knuses. Jeg har vært god for mye bedre en stund nå, men på 100 km har krampene vært et stort problem. På kortere ultraløp og 24 timers har det gått bra, og jeg var spent på nå om jeg endelig klarte å holde det på avstand også på 100 km.
Starten på løpet ble litt spesiell fordi vi ble vist feil etter ca 15 minutters løping, og hele hele feltet stoppet opp. Det kjentes ut som vi sto der i en evighet og lurte på i hvilken retning vi skulle løpe. Løperne i første rekke valgte å følge ledermotorsykkelen og dermed var vi igang igjen. Vi hadde løpt lenger enn vi skulle og vi var flere i feltet som lurte på hvordan arrangøren ville løse dette. Men det ble fort fokus på å holde den farta man hadde planlagt. Det var ikke så lett når det ikke var km merking og det var heller ikke lov å løpe med GPS. Tidlig i løpet stakk John Henry Strupstad fra alle og han ledet på det med meste med ca 6 minutter. Det føltes masete ut i starten og jeg fant ingen god rytme. Men etter et par timers løping kjentes det bedre ut. Og når det nærmet seg tre timer så jeg at holdt samme fart som Strupstad, og han begynte å tape terreng til forfølgerne. Jeg lå godt an tidsmessig og løp ganske jamnt. Jeg satset på sportdsrikke og Maxim gel, og det holdt veldig lenge. Men det ble kanskje for mye gel, for ved 75 km ble jeg kvalm, og det er det veldig sjelden jeg blir under løp. Jeg fkk i meg en banan, og det hjalp. Men nå begynte for alvor å bli stiv i beina. De to siste milene gikk smått, på 90 km fikk jeg i meg noe særlig i det hele tatt og da kom også krampene. Men ikke verre enn at jeg holdt meg på beina, men jeg måtte justere steget flere ganger. Etter en liten krampespurt kom jeg inn på 7.20.13.( nr 27 i VM, nr 18 i EM Det var pers med 29minutter og godt under kravet til å bli kategori B løper (under 7.30). Jeg lå veldig lenge an til en tid rundt 7 timer.
Dette løpet var i det hele tatt en god opplevelse og jeg ser nå at en tid under 7 timer absolutt er innen rekkevidde. Og jeg er endelig kvitt krampespøkelset på 100 km også. Det kom litt på slutten, men det hindret meg på langt nær så mye som det har gjort tidligere.
Dette gjorde godt på tampen av sesongen. Nå er jeg automatisk kvalifisert til både VM 24 timers og VM 100 km neste år. (katgeori B løper). Så får tiden vise om det blir VM 24 timers neste år.

fredag 3. desember 2010

Aftenposten i dag!

Sjekk ut dagens a-magasin.

Intervjuet ligger også på aftenposten.no sammen med bildeserie fra Bislett og et flott lydspor med Per Lind.

torsdag 2. desember 2010

Årets sesongavslutning

Det var som sagt mye frem og tilbake om jeg skulle stille opp på Bislett eller ikke. Selv om resultatet ble heller begredelig er jeg glad for at jeg forsøkte.

Det er sunt med konkurransetrening, på grunn av:
  • alle forberedelsene før løpet, både mentalt, fysisk og rent praktisk med alt stæsjet man skal ha med eller på seg.
  • presset man legger på seg selv eller føler fra andre.
  • planlegging av løpsopplegg, fart, gåprosent, mat og drikke.
  • samarbeidet med hjelperen og team-medlemmer.
  • selve gjennomføringen med opp og nedturer, justeringer undervegs og signaler fra hode og kropp.
  • restitusjon etter løpet.
I tillegg til alt dette, så gir det masse energi å delta, treffe andre løpere og kanskje det aller morsomste, se hvordan de klarer å kjempe seg frem!

Selve løpet startet litt optimistisk hvor jeg forsøkte å gå mindre enn jeg pleier, det førte til litt for høy fart og etter circa tre timer kunne jeg merke mer enn vanlig i beina. Jeg ble da enig med Gjermund om å redusere farten ved å gå like mye som i tidligere løp. Etter en times tid var beina helt fine igjen. Hele tiden var jeg bekymret for akillesplager, men kjente bare ørlite grann. Utover kvelden mot tolv timer slet jeg mye mer enn vanlig med mat og drikke, det kjentes ikke ut som noen god dag selv om beina fungerte veldig fint. Når jeg i tillegg løp med risiko for å få tilbake sommeren og høstens skade var terskelen for å gi seg lavere.
Etter litt over halvgått løp var det skikkelig nedtur og store problemer med maten. Jeg stoppet hos Mona for å be om nåde, men der var det lite støtte å få, og klar melding: "Ikke snakk om å gi seg på nedtur." - Neivel. Løp nesten en runde til og forsøkte å få ned en siste slurk av havresuppa. Den kom umiddelbart opp igjen og vel så det. Tyve meter senere måtte jeg stoppe nok en gang. - Ved passering var Mona enig: Ingen vits å gå helt i kjelleren for et dårlig resultat og samtidig risikere fortsatt skadeavbrekk.

Kjipt å stå av, men det var riktig beslutning. Nå er det bare å se frem mot ny sesong!