søndag 31. oktober 2010

Den mentale biten

Alle som løper ultra vet godt hvor viktig den mentale biten er for å fullføre et løp. Det sies at første halvdelen av et løp løpes med beina, og andre halvdelen løpes med hodet. Og etter min erfaring er dette helt riktig. Jeg bare MÅ være overbevist at jeg skal løpe hele distanse (eller tida) ellers blir det alt for vanskelig å komme meg gjennom de tøffe periodene. Dette gjør at jeg noen ganger har overtalte meg selv at jeg var frisk da jeg ikke egentlig var det, og derfor startet løp når jeg burde ha latt være.

Selv når jeg er både i form og frisk kan jeg forvente tøffe mentalle perioder. Hver gang jeg løper 100 km så kan jeg forvente å bli like overrasket at jeg blir faktisk små stiv etter 40 km. Mellom 50 - 70 km lurer jeg hvorfor i alle verden jeg tenkte at jeg kunne løpe dette løp. Jeg er for gammel. Jeg har ingen talent. Jeg liker dette egentlig ikke. Hva tenkte jeg? Etter 70 km så begynner jeg å merke at jeg har ikke blitt noe stivere de siste 20 - 25 km, og at når jeg først har løpt 70 km, kunne jeg like greit fullføre løpet. Etter 80 km er jeg klar å gi hva jeg har å fullføre, og etter 90 km er jeg så glad at jeg kan begynne å grine.

Jeg vet at hvis jeg skal løpe opp mot min beste, så kommer det å gjøre vondt. Hvis jeg koser meg hele veien, så løper jeg for sakte. Likevel er jeg like sikker hver eneste gang at "NÅ er jeg for gammel og uten talent, og ikke i form. Forrige gang tenkte jeg bare sånn, denne gangen ER det sånn."

Heldigvis kommer jeg gjennom de tøffe periodene på samme måte hver gang. Jeg forteller megselv om og om igjen:

Hvem er det som tvang deg å løpe?
Valgte du ikke det selv?
Du er ikke skadet, du er bare stiv.
Dette er ikke dødelig.

og når jeg virkelig forkjenner det Suck it up Princess!

Hvis dette foregår når jeg er i form, hva kan jeg forvente på søndag når jeg skal konkurrere for første gang etter en alvorlig skade? Kan jeg kjenne forskjellen mellom det å være stiv, og en lårskaden som er blitt verre? Jeg vet jeg ikke er i stand å perse. Men sjansen er god at jeg kan fullføre uten å risikere låret mitt. Etter sesongen jeg har hatt, er det å fullføre er seier for meg.

lørdag 16. oktober 2010

Litt mer om barfotløping

Etter NRK sendte reportasjen om barfotløping har jeg blitt spurt noen spørsmålene flere ganger.


1- Bruker du ikke sko?


2- Er det ikke vondt å løpe barbeint på asfalt? Er det ikke bedre å løpe på sti hvis du ikke bruker sko?


3- Får du ikke tørr/tykk hud på føttene når du løper barfot?

Jeg tenkte jeg kunne like greit svarer på spørsmålene her.


1- Jeg løper faktisk ikke så veldig mye helt barfot, mellom 1 - 5 km pr. uke. Jeg løper veldig mye i sånn sokkesko (five fingers), særlig i snø. Men jeg løper alltid konkurranser, intervaller og felles langturer med vanlig sko. Og det er fordi jeg løper fortere med sko. Men også fordi når man tråkker på noe som er vondt uten sko, så kommer foten rett opp igjen før det gjøres vondt. Dette er veldig nyttig når man løper barfot, men brukes opp en del adrenalin. Adrenalin jeg vil helst sparer til konkurransen eller intervallene. Jeg løper mellom 80 - 100 km pr. uke uten vanlig sko. I tillegg løper jeg 30 - 80 km pr. uke med sko.


2- Alle som har løpt barfot vet at asfalt er det absolutt letteste og fineste underlag til å løpe barfot på. Det er veldig enkelt og lett å se ting som man vil helst unngå. Men mest av alt, når man løper barfot løper man med et mye lettere steg, og derfor kjenner man ingen forskjell mellom å løpe barfot på gress, asfalt, batong eller andre underlag.Gress er greit, men kan ha veps eller torner eller hundebæsj som er ikke så lett å se før det er for seint. I tillegg å løpe på gress innebærer at man skal løpe mye fram og tilbake, og det er ikke så gøy.
Hvis noen har funnet en sti i Nordmarka som er fint å løpe barfot på må du gjerne forklare meg hvor det er. Jeg har aldri sett noen. Det er såpass vanskelig for meg å løpe barfot på sti i Nordmarka at det kan slett ikke kalles løping. Med litt beskyttelse på føttene går det helt fint derimot.


3- Man får ikke tørr eller tykk hud på føttene pga. barfotløping. Man får tørr og tykk hud på føttene pga sko som passer dårlig. Og hvis man først har tørr eller tykk hud på føttene, så er barfotløping på asfalt en utmerket måte å slippe den vekk.



Jeg synes at alle som går eller løper kan få nytte av å gå eller løpe barfot av og til. Man blir sterkere i føttene og leggene, man lærer å gå eller løpe lettere, og det er gøy. Det holder med noen hundre meter eller et par minutter. Jeg tror ikke at folk kommer til å løse alle skade problemmene sine hvis de løper barfot, og jeg tviller at de kommer til å utløse en rekke andre skader fordi de løper barfot.

Hvis man vil gjøre bare ÉN ting for å unngå skader ville jeg anbefale at de styrker hoftebøyere. Og denne tips lærte jeg av Ingrid Kristiansen.

onsdag 13. oktober 2010

Senkveld

I det siste har det av en eller annen grunn alltid blitt seint på kveld før jeg får løpt. Da blir det gjerne en kort rask mølleøkt. Ikke Gjermund-rask, men rask for meg :-). Det er kanskje ikke helt ideelt, men føles veldig effektivt.

Det jeg prøver å si her er at det alltid er tid til litt trening!

(Eneste ulempe er at jeg blir for trøtt til å trene om morgenen, men det hadde jeg antagelig vært uansett...)

PS. Dette er skrevet stående foran PC'n, svett og fornøyd etter en slik 10-kilometer. ;-)

onsdag 6. oktober 2010

Sharon på 21-nyhetene i kveld

NRK har et innslag om barfotløping som sendes i sportsdelen av nyhetssendingen.


Innslaget kan sees her.
Oppdatering: Artikkel med diskusjonstråd.

lørdag 2. oktober 2010

Marienlyst 6-timers - fin gjeng!

Fra venstre Petter Berntsen, Sharon Broadwell, Erik Nossum, Gjermund Sørstad, Sten Gunnar Hansen, Jon Harald Berge, Marit Bjerknes, Frants Mohr og Kjetil Raaen. Foto: Mona Berge

Det ble en super dag med fine forhold på Marienlyst. Vi startet med to og en halv time på banen før vi tok en ni kilometers runde i elveparken, snudde løpsretningen og fullførte på banen. Etter fire timer var det velfortjent pizza. Alle stod løpet ut. Noen i apeføtter og til og med helt barbeint mot slutten!

En eldre kar stod lenge og kikket på oss og alt utstyret før han spurte om oppvarminga snart var ferdig :-D.

Her er et knippe flotte bilder fra evenementet!

fredag 1. oktober 2010

En liten oppdatering på morgendagens langtur

Dette blir bra! Dersom alle får logistikken til å gå opp, så ser det ut til at vi blir en fin liten gjeng i morgen. Kanskje ti stykk.

Det blir godt og kjølig løpevær:
  • Morgen kl 6 – kl 12: 6° Skyet. Svak vind, 3 m/s fra øst-sørøst. 0 mm nedbør.
  • Dagtid kl 12 – kl 18: 9° Regn. Svak vind, 3 m/s fra øst-sørøst. 0 – 0,9 mm nedbør.
Veldig hyggelig om flere slenger seg med!


PS! Vi får toalett på stadion, men det blir trolig ikke tilgang til dusj.