onsdag 29. september 2010

Noen må bli fjerdemann

Da var Oslo maraton over, og med det også årets NM. Før sesongen var NM i maraton ikke noen av årets mål for meg. Det var først i slutten av August at jeg begynte å tenke litt på det, og la inn bittelitt maratontrening. Men jeg fikk ingen go`følelse. De øktene jeg har hatt endel av tidligere frem mot maraton gikk tyngre og det kosta mer å holde farta oppe. Jeg fikk ikke så mye flyt i det, og det ble heller ikke mye trening i det som var bittelitt høyere enn maratonfarten i "gamle dager" rundt 3.30 per km. Beina kjentes heller ikke så gode ut, og jeg hadde begynt å få litt kjenninger av skade jeg hadde ifjor sommer da jeg ikke fikk løpt på over to måneder på grunn av låsning og senere betennelse i bekkenet. Men jeg hadde klart å holde mengden brukbart opp med mange uker på 130-160 km. Langturene hadde jeg også inne, men det var farta det skortet på. Jeg hadde ingen målsetting om plassering på forhånd, men skulle ihvertfall godt under 2.40 og ned mot 2.35.

Jeg trodde at farta på de beste ut fra start ville bli for stor for meg. Men det viste seg at den ikke var så høy som jeg hadde regnet med. Det kjentes ok ut og jeg hang meg på. Vi var veldig mange den første mila. Jeg så meg aldri bakover, men så ved runding ute ved Sjursøya at vi var mange. En løper stakk fra allerde etter tre km, ingen andre gjorde noe forsøk på å følge. 10 km ble passert på litt over 35 minutter, og jeg hadde en ok følelse. Så stakk Strupstad og fikk en luke på resten av feltet. Inn mot halvmaraton var det bare tre igjen i feltet. Det var meg, Andreas Høye og Jens Kr.Berg. Halvmaraton ble passert på 1.14.25 og jeg kunne ikke helt skjønne at det gått såpass fort. Det kjentes fortsatt bra ut, men da Høye stakk fra oss like eter halvveis gjorde jeg ikke noe forsøk på å følge han. Det var kanskje det jeg burde jeg ha gjort, men jeg valgte å være på den sikre siden og ta noen sjanser når vi ikke var lengre enn halvveis. Etter 28 km tar vi igjen han som stakk fra oss ale eter tre km. Han gjorde ikke noe forsøk på å henge på. Det var jeg og Jens Kr.Berg som skulle kjempe om bronsemedaljen.Men på Karl Johan etter 30 km kom Svein Ove Risa som ei kule, og raste forbi meg oss. Tempoet ble økt litt med en gang, men så roet det seg litt igjen. Vi løp sammen frem til ca 34 km like før Skøyen. Da gjør jeg et lite rykk i en motbakke, og Risa forsvinner. Da er det meg og Berg igjen. Etter ca 37 km forsøker jeg å rykke, men kjenner krampen kommer i leggen. Da må jeg bare vente og planlegger et nytt forsøk nærmere rådhusplassen. På siste drikkestasjon rett ved Aker Brygge var jeg iferd med å løpe inn i et "bur" da Berg skreik "her!". På rådhusplassen prøver jeg rykk igjen, får fort noen meter, men så sitter krampene der igjen, såpass ille at venstre leggen vrir seg og låser seg mot venstre. I tillegg må jeg banke hælen nedi bakken for å strekke litt på leggen. Opp den siste lille kneika inn på rådhusplassen prøver Berg seg for første gang, og jeg får krampe i leggene igjen. Da er det gjort, og med brostein de siste 500 meterne er det umulig å ta han igjen.

Det ble en forferdelig bitter fjerdeplass. Det tok noen dager å komme over den der. Istedenfor å grave meg ned på jobb dagen etter, kjøpte jeg inn kake til lunsjen og feiret fjerdeplassen. Jeg var godt fornøyd med tida, og fikk bekreftet at formen er der den skal være frem mot VM. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle løpe på 2.32 nå og være under minuttet bak pers. Denne uken har det vært rolig tempo, men det ble faktisk 150 km denne uken også, det hjalp med 65 km på lørdag. Jeg kan ihvertfall konkludere med at jeg er i rute frem mot VM.

mandag 27. september 2010

En vidunder kur???

(Sharon)

Det er ingen hemlighet at jeg har slett med mitt venstre kne i flere år. Det har ikke vært hele tida. Til tider kunne jeg trene og konkurrere i flere måneder uten problemer. Men før eller siden dukket smertene opp igjen. Det var alltid spenning om kneet mitt før konkurranser. Holder det ut i denne gangen?

Min største skuffelsen var da jeg måtte bryte etter 120 km i VM i 24-timers i Bergemo, Italia i fjor. (Strengt tatt var det ikke smertene i kneet mitt som fikk meg til å gi meg. Men smertene fikk meg til å søke råd i sanitetsteltet. Og det var der at jeg snudde meg for å forklare meg til noen som jeg trodde kunne engelsk imens en annen trakk ned tightsene mine og satt en sprøyte med 5 mL klar væske. Jeg spurte litt små hysterisk "Hva var det?" men fikk bare "Is good, no more pain, is good." til svar.)

Etter VM fiaskoen begynte jeg å bruke teip rundt kneskåla min for konkurranser. Noen smerter forsvant, andre dukket opp. Det var sikkert ikke lurt å bli avhengig av teip for å konkurrere, men jeg klarte WSER og UTMB og ble glad. Jeg avvente meg fra teipbruk på slutten av 2009, og treningen gikk mer eller mindre greit til kjempe smellen midt på HK-stafett etappen for 20 uker siden.

Denne gangen var det ikke kneet min som var skadet, men baksida og innsida av låret. Og disse stramme, avrevet muskler (som ikke kunne tøyes) trakk kneskåla mitt for langt mot innsida, og det gjør vondt. Særlig den anserine bursaen var vondt, hvert eneste steg. Kneet mitt var ellers ofte stivt, mest ofte når jeg først kom i gang med løping, eller de første stegene når jeg var ferdig. Etter 11 fysioterapeut timer med 7 forskjellige fysioterapeuter var kneet og låret bedre, men et stykk fra bra.

Jeg var desperat etter forbedring før VM 100 km i november. Jeg leste på ultralista om en som fikk veldig gode resultater med ryggsmerter med Egoscue øvelser. Jeg undersøkte Egoscue og fant en amerikansk fysiolog som driver klinikker og selger bøker om metoden sin. Jeg hadde egentlig ingen tro på metoden, men boka Pain Free: A Revolutionary Method for Stopping Cronic Pain kostet langt mindre enn 1/2 fysioterapeut time, og jeg var klar å prøve noe nytt.

Boka kom i posten på fredag. Jeg leste gjennom kapitalen om knær og gjorde de 4 øvelser. En var å knipe sammen rumpeballene med føtter som peker rett fram, og så ut til sida. To var hoftebøyer øvelser, en sittende, en liggende. Og en hvor man legger seg på gulvet på en spesielle måte til innsida av låret slapper av. Det var det. Det var en annen del av boka med øvelser for løpere, så jeg like greit gjorde dem med det samme.

Det var ingenting med disse øvelser hvor jeg tenkte "Jøss, dette var nytt." Jeg jeg gjort halv parten av dem før, og de andre var ikke banebrytende. Men smertene ble likevel borte etter første natt, ikke bedre, men BORTE. Det er en merkelig følese når smerter jeg har hatt uten stans de siste 20 ukene er ikke lenger der. Jeg venter på dem av og til, men de har ikke kommet tilbake ennå. Tre dager smertefri.

Jeg har ikke peiling hva det er med akkurat disse øvelser som funker bedre enn de 7 fysioterapeuter med andre øvelser, nåler og teip, men jeg klager ikke og fortsetter bare med mine E-cises hver morgen og kveld.

lørdag 25. september 2010

Oppturer og nedturer

Nå er det flere løp siden jeg har blogget og nå er det virkelig på tide og fortelle litt om mine løp etter sommerferien. Det startet med en maraton på Kongsvinger hvor jeg hadde hatt en ganske normal treningsuke, og hadde ikke ladet opp noe, bortsett fra fri dagen før. Dette skulle være en treningsmaraton med litt frie tøyler. Jeg putta radio i ørene og stilte meg opp på startstreken. Kort tid etter startskuddet var det jeg og Helge Hafsås som var først i løypa. Kroppen kjentes ok ut og jeg bestemte meg for å svare på rykkene til Hafsås. Det kostet ikke så mye å svare og det kjentes bra ut. I motbakkene dro jeg litt på og fikk en liten luke, men han tettet den på flatene. Hele førsterunden (21km) ble rykk og napp løping og nesten litt komisk. Morten Tronbøl var bare litt over halvminuttet bak oss etter halvveis og etter 23 km var igjen tre i teten. Tronbøl virket veldig sterk, og etter 28 km hadde Hafsås sluppet. Vi holdt tempoet brukbart oppe i varmen i Kongsvingers skoger. Etter 38 km fikk Tronbøl kramper, og han måtte stoppe opp litt. Da var det bare å løpe kontrollert inn, og med en Ole Ivars låt på øret kom en liten energi"boost" helt på slutten. Etter noen litt tunge treningsuker var det godt å få en bekreftelse på at formen var stigende.

Helga etter var det Ringeriksmaraton og jeg løp parmaraton sammen med Øystein Mørk. Vi klarte å slå favorittene Robert Hansen og Eirik Nordstrøm som hadde vunnet flere år på rad. I varmt og trykkende sensommervær kom vi inn på 2.32 og vant til slutt med over fem minutter. Mye takket være Øystein som løp en meget sterk etappe etter at jeg hadde slitt mye med mitt løp. Men klarte å kave meg inn på 1.15 tallet og det var godkjent under de rådende forhold.

Romerike 6 timers ble årets første lille nedtur. Lå bra an og kroppen føltes fin, men jeg fikk trøbbel med beina allerde etter 40 km. jeg sto av etter 50 km og tok ingen sjanser. Litt synd jeg måtte gi meg for jeg lå brukbart an til å kinne i være i nærheten av norsk rekord.

Beina kom seg raskt etter noen dager på sykkelen,og neste løp ble Norefjellsløpet. 21 km med 1000 høydemeter og innlagt bakkeløp på 4 km med 50 meter stigning. Løypa var dårlig merket noen steder og det ble altfor vått og glatt for meg. Nedover ble det mye brems og målet ble å komme seg til mål uten skader. Kom inn på 1.55. Anders Aulkand vant på 1.48.

Etter dette har jeg løpt Eggekollen opp og nå er det Oslo maraton imorgen. Formen er ok, men har ikke trent noe særlig maratonspesifikk trening og dette blir et steg på veien mot VM 100 km på Gibraltar 7 november.

fredag 24. september 2010

NRK-sporten følger Spartathlon 2010

Årets ultraklassiker er i gang!

Se mange fine bilder og reportasjer på NRK-sporten som dekker hele løpet.
Vi krysser fingrene for alle løpevenner som deltar og følger med på resultatlista.

torsdag 16. september 2010

Ultratrening på Marienlyst i Drammen lørdag 2. oktober

Team 24 Joggen inviterer alle som er glade i å løpe til en sosial fellesøkt på Marienlyst stadion lørdag 2. oktober klokken 10:00.
  • Marienlyst ligger ved Drammenshallen, et steinkast fra togstasjonen (hvis man er sabla god til å kaste stein).
  • Vi setter opp bord og tilbyr enkel servering. Ta med egen næring etter behov.
  • Treningen starter klokken ti og varer til klokken fire, eller så lenge man har lyst.
  • Planen er å løpe rundt og rundt på 400-metersbanen, men det blir innlagt guidede avstikkere langs elveparken for litt avveksling.

Vel møtt!

søndag 5. september 2010

Sterk dame

Er det mulig å se kvikk ut etter en ironman?!

http://www.nrksport.no/1.7279662