lørdag 4. desember 2010

VM Gibraltar

Det har vært litt hektisk i det siste. Og det er allerede gått 4 uker siden VM. Da er det på tide å skrive litt om mine opplevelser fra løpet. Treningen i forkant hadde gått etter planen, og det var et oppløftende løp i Oslo maraton som lovet bra. Jeg har tidligere deltatt i fire ganger i VM 100 km. Jeg har aldri vært i nærheten av å lykkes i VM. 7.49 var persen og nå skulle den knuses. Jeg har vært god for mye bedre en stund nå, men på 100 km har krampene vært et stort problem. På kortere ultraløp og 24 timers har det gått bra, og jeg var spent på nå om jeg endelig klarte å holde det på avstand også på 100 km.
Starten på løpet ble litt spesiell fordi vi ble vist feil etter ca 15 minutters løping, og hele hele feltet stoppet opp. Det kjentes ut som vi sto der i en evighet og lurte på i hvilken retning vi skulle løpe. Løperne i første rekke valgte å følge ledermotorsykkelen og dermed var vi igang igjen. Vi hadde løpt lenger enn vi skulle og vi var flere i feltet som lurte på hvordan arrangøren ville løse dette. Men det ble fort fokus på å holde den farta man hadde planlagt. Det var ikke så lett når det ikke var km merking og det var heller ikke lov å løpe med GPS. Tidlig i løpet stakk John Henry Strupstad fra alle og han ledet på det med meste med ca 6 minutter. Det føltes masete ut i starten og jeg fant ingen god rytme. Men etter et par timers løping kjentes det bedre ut. Og når det nærmet seg tre timer så jeg at holdt samme fart som Strupstad, og han begynte å tape terreng til forfølgerne. Jeg lå godt an tidsmessig og løp ganske jamnt. Jeg satset på sportdsrikke og Maxim gel, og det holdt veldig lenge. Men det ble kanskje for mye gel, for ved 75 km ble jeg kvalm, og det er det veldig sjelden jeg blir under løp. Jeg fkk i meg en banan, og det hjalp. Men nå begynte for alvor å bli stiv i beina. De to siste milene gikk smått, på 90 km fikk jeg i meg noe særlig i det hele tatt og da kom også krampene. Men ikke verre enn at jeg holdt meg på beina, men jeg måtte justere steget flere ganger. Etter en liten krampespurt kom jeg inn på 7.20.13.( nr 27 i VM, nr 18 i EM Det var pers med 29minutter og godt under kravet til å bli kategori B løper (under 7.30). Jeg lå veldig lenge an til en tid rundt 7 timer.
Dette løpet var i det hele tatt en god opplevelse og jeg ser nå at en tid under 7 timer absolutt er innen rekkevidde. Og jeg er endelig kvitt krampespøkelset på 100 km også. Det kom litt på slutten, men det hindret meg på langt nær så mye som det har gjort tidligere.
Dette gjorde godt på tampen av sesongen. Nå er jeg automatisk kvalifisert til både VM 24 timers og VM 100 km neste år. (katgeori B løper). Så får tiden vise om det blir VM 24 timers neste år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar