onsdag 29. desember 2010

Tid for oppsummering

Med kun to dager igjen av 2010 er tida inne for å se litt tilbake på løpsåret. Kan jo da starte med å si at det har vært et skadefritt år. Like før Oslo maraton i september kjente jeg litt til de samme symptomene jeg hadde før jeg fikk betennelse i bekkenet. Nå tok jeg tak i det tidlig nok og fikk behandling som gjorde at jeg fikk trent det jeg skulle, og var symptomfri når jeg sto på startstreken i VM 100km.

Jeg hadde fått trent bra i forkant av Espoo 24 timers i slutten av januar. Det ble en opptur og jeg nådde målet mitt som var å kvalifisere meg til VM. Jeg hadde 220km og hadde allerede vunnet da det det var ca 1 time og 10 minutter igjen. Da ble det først noen jubelbrøl på "indre bane" med det norske teamet før jeg skiftet sko og gikk med det norske flagget den siste timen. Det var ikke så lang tid til VM, og mlet var nådd. Etter noen uker var jeg igang igjen med brukbar mengde og jeg fikk trent bra frem mot Eggemoen 6 timers. Det gikk bare 3 uker før VM, derfor var det viktig å løpe kontrollert hele veien. Det gikk fint og en ny seier var i boks. VM i Frankrike var langt fra fullklaff. Magetrøbbel førte til at det ble dostopp nesten hver time, og etterhvert kom også hodepine og noen småheftige vannblemmer som jeg til slutt måtte stikke hull på. Det ble ei tøff natt. I Espoo hadde jeg en del timer der det gikk av seg selv. I VM hadde gikk ingen timer av seg selv.

St.Olav ultra var en opptur, hadde ikke ladet opp spesielt til dette og trente mye tett innpå løpet. Det var for mange dostopp underveis til å kalle det for to helt optimale dager, men krampene holdt seg ihvertfall borte og kroppen fungerte veldig bra hele veien selv om det var veldig varmt på dag to.

Jeg fikk nok en bra treningsperiode frem mot VM 100 km og tok med meg gode løp fra Kongsvinger og Oslo. Det lå lenge an til en tid ned mot syv timer, men det gikk litt for trått de siste 25 kilometerne. Det var en opptur, men på langt nær et optimalt løp.

Jeg trodde jeg hadde blitt treigere etter at jeg begynte å løpe 24 timers. Det har ikke skjedd foreløpig. Men litt småverking i hamstrings, knehaser og legger som kommer innimellom på 24 timers har jeg også kjent i perioder hvor jeg har løpt økter på over to mil. Dette er nytt i år, men er man med på 24 timersleiken - da må man vel tåle steiken også..

Jeg har ikke hatt noen helt optimale ultraløp i år, men det har heller ikke vært så veldig langt unna på noen av de. Alt i alt har dette vært en bra sesong, og det kjennes godt å kunne oppnå respektable resultat på kort og lang ultra.

De to andre i teamet har vært plaget av skader i 2010. Spesielt for Sharon har dette vært et tøft år. Hun ble skadet like før vi dro til VM 24 timers i Frankrike. Hun hadde et håp om å bli klar til løpet, men måtte kaste inn håndklet dagen før. Da hjelper hun likegodt til i det norske støtteapparatet i et døgn i strekk. Jeg er svært imponert over måten du har taklet "utfordringene" du har hatt i år Sharon. Jon Harald var med som servicemann i Espoo og var til utrolig god hjelp gjennom hele døgnet. Han var heldigvis skadefri i VM og gjorde et fantastisk resultat, men som Berge Sr sa når vi dro hjem fra Frankrike: "toppen er ikke nådd med detta".

Til slutt må jeg få takke min kjære kone eller "gamle røya" som jeg kaller henne (får lov til å si det) for at hun har forståelse for hvorfor jeg legger så mye tid i treninga og at hun holder med ut med at det av og til lukter litt hest på trimrommet og at løpeskoa med god duft blir glemt igjen på badet etter trening. Dette må du nemlig bare leve med....

1 kommentar:

  1. Moro å lese om året ditt Gjermund.
    Håper det blir mange oppturer også framover.
    Øystein

    SvarSlett