tirsdag 9. november 2010

Og så løsnet det; 48 timer for seint


VM 100 km i Gibraltar var ikke noe god opplevelse for min del. Lår skaden jeg har slett med siden 8 mai, 2010, kl 16.30 ødela nok en gang et løp for meg. Avrivningene har grodd igjen. Smertene er stort sett borte. Men styrken i venstre lår manglet. Jeg kan trene mye, men ikke rask. Intervaller setter meg tilbake et par dager.

Jeg stilte i VM klar at en tid rundt 9.00 - 9.30 var mest realistisk men trodde jeg kunne fullføre uten store problemer, men twas not to be. Jeg fullførte 42,2 km uten problemer, tror jeg. (vanskelig å vite akkurat NÅR jeg fullførte maraton når jeg løp for langt på starten og maraton skiltet stod på feil sted) Men etter sånn ca. maraton distanse begynte låret mitt å stivne så hardt at jeg klarte ikke å løpe. Jeg stakk gjennom massasjetelt og fikk snakke med en fysioterapeut (nr. 8 siden skaden min) Han masserte forsida av låret mitt hardt, fortalte meg å holde den varm og tøye låret MYEMYE. Massasjen fungerte bra i 7.5 km før låret stivnet på nytt og jeg hinke inn til massasjetelt på nytt, denne gangen forfølgt av Tommy og Per som etter et prat med fysioterapeut nr. 9 siden skaden, fortalte meg at jeg var ferdig for dagen.


Så min mislykket VM dag var over. Jeg må bare innrømme at VM er ikke noe kjekt sted å ha et mislykket løp. Jeg kunne gjerne vært uten. Mandag reiste jeg hjem til Oslo, og var hjemme kl 22.00. Tirsdag morgen var jeg oppe kl 06 som vanlig. Jeg hadde ikke lyst å løpe men bikkja mi hadde veldig lyst, så jeg ble med. Til min stor overraskelse løp jeg rett opp bakken til sykkelveien fortere enn på lenge. Da jeg kom på toppen av bakken ble jeg nysgjerrig hvis jeg kunne fortsette løpe men et steg som så faktisk ut som løping. Ja, det kunne jeg. Jeg fullførte runden 6 min fortere enn vanlig. Jeg fortsatte å løpe nedover til jobben 4 min fortere enn vanlig. Mitt venstre bein hadde blitt sterk igjen. Overnatt. Det aha øyeblikket jeg hadde ventet på siden 8.05.10, kl 16.45 hadde endelig skjedde, 48 timer etter VM.

Hadde de to fysioterapeuter i parkeringshuset i Gibralter funnet noe at de 7 andre ikke hadde sett? Er en alvorlig skade litt som en løkk, med lag på lag av små feil som må korrigeres alle sammen før man blir bra igjen? Alt jeg vet er at i dag, tirsdag 09.11.10, løp jeg 2 x 10.5 km med høyre fart og et finere steg en før jeg ble skadet. Jeg har fått kontroll over beinet mitt. Jeg er utrolig takknemlig mot de to fysioteraputene i parkeringshuset som fikset et eller annet i låret mitt. Jeg er takknemlig til Per og Tommy som fikk meg til å innse at løpet var kjørt og det var best å se framover. De gledestårene jeg aldri fikk i Gibralter fikk jeg på en kaldt og surt runde rundt Sognsvann.


Jeg gleder meg til intervaller. I'm baaaaaaaaaakkkkkkkk.

5 kommentarer:

  1. Heisan.... dette var interessant og veldig potitivt!! Kanskje det kom noe bra ut av Gibraltarturen likevel. Da håper jeg virkelig det fortetter på samme måte og at du får en super oppkjøring mot Bislett 24-timers.

    SvarSlett
  2. Takk takk.

    Ja, jeg tror nå at jeg har en sjans på Bislett. Jeg løper noen timer på Bislett i helg og se hvordan beinet mitt holder. :-D

    SvarSlett
  3. Da sees vi, jeg har også et bein som må testes på lørdag. :-|

    SvarSlett