lørdag 16. oktober 2010

Litt mer om barfotløping

Etter NRK sendte reportasjen om barfotløping har jeg blitt spurt noen spørsmålene flere ganger.


1- Bruker du ikke sko?


2- Er det ikke vondt å løpe barbeint på asfalt? Er det ikke bedre å løpe på sti hvis du ikke bruker sko?


3- Får du ikke tørr/tykk hud på føttene når du løper barfot?

Jeg tenkte jeg kunne like greit svarer på spørsmålene her.


1- Jeg løper faktisk ikke så veldig mye helt barfot, mellom 1 - 5 km pr. uke. Jeg løper veldig mye i sånn sokkesko (five fingers), særlig i snø. Men jeg løper alltid konkurranser, intervaller og felles langturer med vanlig sko. Og det er fordi jeg løper fortere med sko. Men også fordi når man tråkker på noe som er vondt uten sko, så kommer foten rett opp igjen før det gjøres vondt. Dette er veldig nyttig når man løper barfot, men brukes opp en del adrenalin. Adrenalin jeg vil helst sparer til konkurransen eller intervallene. Jeg løper mellom 80 - 100 km pr. uke uten vanlig sko. I tillegg løper jeg 30 - 80 km pr. uke med sko.


2- Alle som har løpt barfot vet at asfalt er det absolutt letteste og fineste underlag til å løpe barfot på. Det er veldig enkelt og lett å se ting som man vil helst unngå. Men mest av alt, når man løper barfot løper man med et mye lettere steg, og derfor kjenner man ingen forskjell mellom å løpe barfot på gress, asfalt, batong eller andre underlag.Gress er greit, men kan ha veps eller torner eller hundebæsj som er ikke så lett å se før det er for seint. I tillegg å løpe på gress innebærer at man skal løpe mye fram og tilbake, og det er ikke så gøy.
Hvis noen har funnet en sti i Nordmarka som er fint å løpe barfot på må du gjerne forklare meg hvor det er. Jeg har aldri sett noen. Det er såpass vanskelig for meg å løpe barfot på sti i Nordmarka at det kan slett ikke kalles løping. Med litt beskyttelse på føttene går det helt fint derimot.


3- Man får ikke tørr eller tykk hud på føttene pga. barfotløping. Man får tørr og tykk hud på føttene pga sko som passer dårlig. Og hvis man først har tørr eller tykk hud på føttene, så er barfotløping på asfalt en utmerket måte å slippe den vekk.



Jeg synes at alle som går eller løper kan få nytte av å gå eller løpe barfot av og til. Man blir sterkere i føttene og leggene, man lærer å gå eller løpe lettere, og det er gøy. Det holder med noen hundre meter eller et par minutter. Jeg tror ikke at folk kommer til å løse alle skade problemmene sine hvis de løper barfot, og jeg tviller at de kommer til å utløse en rekke andre skader fordi de løper barfot.

Hvis man vil gjøre bare ÉN ting for å unngå skader ville jeg anbefale at de styrker hoftebøyere. Og denne tips lærte jeg av Ingrid Kristiansen.

1 kommentar:

  1. Denne vetle epistelen kjem som eit resultat av ein "treningseksperiment" som fysioterapeut Arild Solheim ved Bergen Idrettsklinikk gjorde i samband med ei reise til varmare strok. Forsøket var ganske enkelt å teste ut barfotspringing over ein periode, for å sjå kva effekt det ville ha på kroppen og beina. Ut frå tittelen får du kanskje ein mistanke om at dette ikkje gjekk så bra, og det er kanskje riktig. Men at ting ikkje går akkurat som ein har tenkt, kan også vere eit positivt resultat, og for Arild har dette gjeve eit unikt høve til å reflektera litt kring skademekanismar, risikofaktorar for belastningsskadar, og om diagnosen ein vanlegvis trur det er faktisk er riktig. Den viktigaste analysen er kanskje om tiltaka for behandling er riktig og avdekvate for skaden ein får og har.

    Les hele saken og se detaljert dagbok under!

    http://klinikk5.no/?Mode=Meny&HovedMenyId=4&UnderMenyId1=118&UnderMenyId2=147&ThisMenyId=147

    SvarSlett