onsdag 29. september 2010

Noen må bli fjerdemann

Da var Oslo maraton over, og med det også årets NM. Før sesongen var NM i maraton ikke noen av årets mål for meg. Det var først i slutten av August at jeg begynte å tenke litt på det, og la inn bittelitt maratontrening. Men jeg fikk ingen go`følelse. De øktene jeg har hatt endel av tidligere frem mot maraton gikk tyngre og det kosta mer å holde farta oppe. Jeg fikk ikke så mye flyt i det, og det ble heller ikke mye trening i det som var bittelitt høyere enn maratonfarten i "gamle dager" rundt 3.30 per km. Beina kjentes heller ikke så gode ut, og jeg hadde begynt å få litt kjenninger av skade jeg hadde ifjor sommer da jeg ikke fikk løpt på over to måneder på grunn av låsning og senere betennelse i bekkenet. Men jeg hadde klart å holde mengden brukbart opp med mange uker på 130-160 km. Langturene hadde jeg også inne, men det var farta det skortet på. Jeg hadde ingen målsetting om plassering på forhånd, men skulle ihvertfall godt under 2.40 og ned mot 2.35.

Jeg trodde at farta på de beste ut fra start ville bli for stor for meg. Men det viste seg at den ikke var så høy som jeg hadde regnet med. Det kjentes ok ut og jeg hang meg på. Vi var veldig mange den første mila. Jeg så meg aldri bakover, men så ved runding ute ved Sjursøya at vi var mange. En løper stakk fra allerde etter tre km, ingen andre gjorde noe forsøk på å følge. 10 km ble passert på litt over 35 minutter, og jeg hadde en ok følelse. Så stakk Strupstad og fikk en luke på resten av feltet. Inn mot halvmaraton var det bare tre igjen i feltet. Det var meg, Andreas Høye og Jens Kr.Berg. Halvmaraton ble passert på 1.14.25 og jeg kunne ikke helt skjønne at det gått såpass fort. Det kjentes fortsatt bra ut, men da Høye stakk fra oss like eter halvveis gjorde jeg ikke noe forsøk på å følge han. Det var kanskje det jeg burde jeg ha gjort, men jeg valgte å være på den sikre siden og ta noen sjanser når vi ikke var lengre enn halvveis. Etter 28 km tar vi igjen han som stakk fra oss ale eter tre km. Han gjorde ikke noe forsøk på å henge på. Det var jeg og Jens Kr.Berg som skulle kjempe om bronsemedaljen.Men på Karl Johan etter 30 km kom Svein Ove Risa som ei kule, og raste forbi meg oss. Tempoet ble økt litt med en gang, men så roet det seg litt igjen. Vi løp sammen frem til ca 34 km like før Skøyen. Da gjør jeg et lite rykk i en motbakke, og Risa forsvinner. Da er det meg og Berg igjen. Etter ca 37 km forsøker jeg å rykke, men kjenner krampen kommer i leggen. Da må jeg bare vente og planlegger et nytt forsøk nærmere rådhusplassen. På siste drikkestasjon rett ved Aker Brygge var jeg iferd med å løpe inn i et "bur" da Berg skreik "her!". På rådhusplassen prøver jeg rykk igjen, får fort noen meter, men så sitter krampene der igjen, såpass ille at venstre leggen vrir seg og låser seg mot venstre. I tillegg må jeg banke hælen nedi bakken for å strekke litt på leggen. Opp den siste lille kneika inn på rådhusplassen prøver Berg seg for første gang, og jeg får krampe i leggene igjen. Da er det gjort, og med brostein de siste 500 meterne er det umulig å ta han igjen.

Det ble en forferdelig bitter fjerdeplass. Det tok noen dager å komme over den der. Istedenfor å grave meg ned på jobb dagen etter, kjøpte jeg inn kake til lunsjen og feiret fjerdeplassen. Jeg var godt fornøyd med tida, og fikk bekreftet at formen er der den skal være frem mot VM. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle løpe på 2.32 nå og være under minuttet bak pers. Denne uken har det vært rolig tempo, men det ble faktisk 150 km denne uken også, det hjalp med 65 km på lørdag. Jeg kan ihvertfall konkludere med at jeg er i rute frem mot VM.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar