mandag 27. september 2010

En vidunder kur???

(Sharon)

Det er ingen hemlighet at jeg har slett med mitt venstre kne i flere år. Det har ikke vært hele tida. Til tider kunne jeg trene og konkurrere i flere måneder uten problemer. Men før eller siden dukket smertene opp igjen. Det var alltid spenning om kneet mitt før konkurranser. Holder det ut i denne gangen?

Min største skuffelsen var da jeg måtte bryte etter 120 km i VM i 24-timers i Bergemo, Italia i fjor. (Strengt tatt var det ikke smertene i kneet mitt som fikk meg til å gi meg. Men smertene fikk meg til å søke råd i sanitetsteltet. Og det var der at jeg snudde meg for å forklare meg til noen som jeg trodde kunne engelsk imens en annen trakk ned tightsene mine og satt en sprøyte med 5 mL klar væske. Jeg spurte litt små hysterisk "Hva var det?" men fikk bare "Is good, no more pain, is good." til svar.)

Etter VM fiaskoen begynte jeg å bruke teip rundt kneskåla min for konkurranser. Noen smerter forsvant, andre dukket opp. Det var sikkert ikke lurt å bli avhengig av teip for å konkurrere, men jeg klarte WSER og UTMB og ble glad. Jeg avvente meg fra teipbruk på slutten av 2009, og treningen gikk mer eller mindre greit til kjempe smellen midt på HK-stafett etappen for 20 uker siden.

Denne gangen var det ikke kneet min som var skadet, men baksida og innsida av låret. Og disse stramme, avrevet muskler (som ikke kunne tøyes) trakk kneskåla mitt for langt mot innsida, og det gjør vondt. Særlig den anserine bursaen var vondt, hvert eneste steg. Kneet mitt var ellers ofte stivt, mest ofte når jeg først kom i gang med løping, eller de første stegene når jeg var ferdig. Etter 11 fysioterapeut timer med 7 forskjellige fysioterapeuter var kneet og låret bedre, men et stykk fra bra.

Jeg var desperat etter forbedring før VM 100 km i november. Jeg leste på ultralista om en som fikk veldig gode resultater med ryggsmerter med Egoscue øvelser. Jeg undersøkte Egoscue og fant en amerikansk fysiolog som driver klinikker og selger bøker om metoden sin. Jeg hadde egentlig ingen tro på metoden, men boka Pain Free: A Revolutionary Method for Stopping Cronic Pain kostet langt mindre enn 1/2 fysioterapeut time, og jeg var klar å prøve noe nytt.

Boka kom i posten på fredag. Jeg leste gjennom kapitalen om knær og gjorde de 4 øvelser. En var å knipe sammen rumpeballene med føtter som peker rett fram, og så ut til sida. To var hoftebøyer øvelser, en sittende, en liggende. Og en hvor man legger seg på gulvet på en spesielle måte til innsida av låret slapper av. Det var det. Det var en annen del av boka med øvelser for løpere, så jeg like greit gjorde dem med det samme.

Det var ingenting med disse øvelser hvor jeg tenkte "Jøss, dette var nytt." Jeg jeg gjort halv parten av dem før, og de andre var ikke banebrytende. Men smertene ble likevel borte etter første natt, ikke bedre, men BORTE. Det er en merkelig følese når smerter jeg har hatt uten stans de siste 20 ukene er ikke lenger der. Jeg venter på dem av og til, men de har ikke kommet tilbake ennå. Tre dager smertefri.

Jeg har ikke peiling hva det er med akkurat disse øvelser som funker bedre enn de 7 fysioterapeuter med andre øvelser, nåler og teip, men jeg klager ikke og fortsetter bare med mine E-cises hver morgen og kveld.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar