søndag 16. mai 2010

De første ufiltrerte tankene etter VM 24 timers

Så sitter jeg her med litt stive bein og et litt tomt hode. For meg ble dette et VM i problemsløsning. Dagen startet med at brannalarmen på hotellet vårt gikk kl 04.30. Vi samlet oss i gangen og tok sjansen på at det var falsk alarm. Noen fikk ikke sove etterpå, men jeg klarte det delvis. Men da jeg kl 06.45 kommer til meg selv og ligger og rister i senga av det som kjennes som doble pulsslag begynner jeg å lure. Dette har jeg kjent før med noen dager uten trening. Men det var andre ting å tenke på nå. På med konkurransetøy, hive i seg frokosten og kjøre buss til start med alt stæsjet som må til på et 24 timers løp.

Mengder av mat og drikke ble satt opp på flere bord i teltet til team Norge. Så gikk starten klokka ti. Jeg og Jon Harald lå lenge ganske likt, med meg 100-200 meter foran de første timene. Jeg ble fort kjent på de seks toalettene mobile toalettene som var plassert i løypa. Var innom hver time i starten, men dette er jeg ganske vant med, så dette var ikke noe stort problem. Men så ble det litt mer. Bytte sko måtte jeg etter 8 timer, det strammet så hardt over venste vrist at jeg begynte å halte. Det gikk heldigvis bra å skifte sko. Det var ikke lov å løpe med pulsbelte, men jeg kjente at pulsen var ganske høy, og begynte å tenke på ristinga i senga på morgenen. Var jeg i ferd med å bli sjuk? Så kom i rekkefølge utover kveld og natt: hodepine, vonde hofter, magetrøbbel, magekramper, dønn stive lår, og en kolosal vannblemme på venste stortå som jeg måtte sette meg ned for å ta hull på. Sånt no`tar tid å komme seg gjennom.

Mentalt ble dette beintøft, mye tøffere enn forrige 24 timers med alt dette utover natta. Morgentimene ble lange og kalde når jeg ikke klarte å holde farta oppe. 230,5 km ble det til slutt. Med alle problemene underveis er jeg godt fornøyd med det.

To 24 timersløp på under 3 måneder er hard kost. Litt for tett viste det seg. Men for å kvalifisere meg til dette VM måtte jeg løpe i Finland i slutten av Januar. Men til neste VM har jeg god tid. Det går høyst sannsynlig i Sveits i mai/juni neste år. Nå blir det EKG test for å sjekke hjertet, og så starter strukturert grunntrening til videre ultraløp.

2 kommentarer:

  1. Gratulerer med ultrafantastisk innsats og resultat! :-)

    SvarSlett
  2. Husk å signere artikkelen siden dere er flere som skriver på bloggen... (selv om jeg denne gang forsto at Gjermund var forfatteren).

    Må jo si at 230 kilometer med disse problemene er verdenklasse bra !
    En annen ting er jo at dere fire ebste (220km+)med dette resultatet er automatisk kvalifisert de neste 2 årene dersom dere bare viser akseptabel form. Altså ikke noe stort kvalifiseingsstress.

    SvarSlett